No e dagen her. Drømmen om å åpna eget yogastudio har aldri vore nærmare.
I går hadde me fotoshoot her i yogastudioet, og me fekk for fyste gong testa rommet. Lufte, varmen, musikken, klangen i rommet, yogamattene, bolsterane, blokkene.
Eg va spent. Fyste timen her på Hvaler me Jivamukti yoga. Alle de sentrale jivamukti yoga elementene va me. Månedens fokus, sanskrit chanting, fysisk krevande asana praksis, meditasjon og shavasana (avspenning).
Temaet denna måneden e march madness. Me blir aldri fornøgde, får aldri nok. Dei fattige føle dei trenge meir, men da gjere sannelig dei rike og. Eg og. Men yogapraksisen e fin, fø den øve oss opp te å komma tebake te oss sjøl. Komma tebake te vår sanne natur. Tilfredse og fornøgde, uten å savna nåko. Vidare chanta me «So Ham», som betyr «Eg er det». Eg meine da passe godt te fokuset denna månaden. Forstå at me e nok sånn som me e, at ikkje me trenge nåko eksternt for å oppleva lykkefølelse. Lyden av harmoniumet og chantingen te alle studentane gjorde at eg fant roen. Spenningen va vekke, og eg følte meg rusa på energien. Sjukt deilig å ve tebake me undervisningen, ette elleve månada me mammapermisjon.
Når alle va gått, satt eg igjen me ein følelsa av at detta yogastudioet e ein god ide. Hvaler trenge et yogastudio kor alle dei yogainteresserte kan samlast. Eg glede meg intenst te å setta igang me kurs 3. April.
